HELENE RASK - Kom i form med meg!

Romjul og nyttår ble feiret på vårt nye sommersted, Kypros.
Øyvind var nede tildligere i høst og kjøpte leiligheten, vår første tur sammen var nå i julen.
Jeg rett og slett elsker stedet, utsikten og omgivelsene.
Tenkte vise dere noen bilder.


Her er utsikten over havet fra det ene soverommet. Når det er helt klart ser vi rett
over til Tyrkia.
Det er en perfekt joggetur ned til stranden om man vil nyte litt frisk sjøluft.
Rett bak leiligheten ligger det høye flott fjell, utrolig idyllisk med havet på den ene
siden og fjell og flott natur på den andre.

Dette komplekset er helt nytt, deilig og bo i så flotte freshe omgivelser når
vi er på ferie.
Det var deilig temperatur der i julen selv om det blåste litt mer enn vanlig.
Vi kommer til å reise litt utenom sesongen,  ellers kommer  vi til og smelte helt vekk
mellom mai og juli. Er glad i varmen men ikke når den blir for intens, da orker jeg
knapt bevege meg.
Vi har allerede bestilt billetter til påsken og i august så feriene er allerede i boks.
Elsker å ha noe å se frem til. Ikke mer enn syv uker igjen til vi reiser.
En jente som gleder seg stort her. :-)
Veldig klar for å ligge ved basenget og sløve til en deilig smoothie av frisk frukt.


Jeg tok meg noen gode joggeturer før frokost.
Satte på kaffen før jeg gikk ut døren så Øyvind kunne våkne til deilig kaffelukt.
Disse turene ga meg en god start på dagen.
Dette klimaet er grunn nok til å bo hele året i et slikt land, kjenner jeg lett kunne
tilbrakt alderdommen min her.
Det er hva jeg kaller livskvalitet.


Ikke nok med det, resortet har også eget gym. Gjett om jeg koste meg der.
Nytt og pent med relativt gode valgmuligheter. Mer enn nok til å holde på
sommershapen mens man er på ferie. ;-)
Jeg er typen som ikke bare kan ligge og sole ti dager i strekk, må ha litt variasjon og
noe å ta meg til. Blir så sløv av og ikke gjøre noen verdens ting.
Ferie er kos men med små aktivitete under dagen koser jeg meg litt ekstra.
Dere kan tro dette gymmet falt i smak for min del :-)

Ikke lenge til vi reiser nå, nesten så jeg har lyst å pakke allerede. :-)

Må nok klype meg i armen og stikke hodet tilbake i bøkene og gjennomføre et
pr eksamener før den tid :-(
Men tenkt så godt når jeg er ferdig. Jippi!

Ha en fortreffelig dag alle sammen!

Hei alle sammen!

Jeg har ikke glemt dere, bare hatt behov for en god og lang pause.
Det har vært så mye annet som har trengt mitt fokus så jeg har måttet prioritere litt.
Det er ikke bestandig like lett å strekke til alle steder selv om jeg har lett for å ønske det.
Etter snart fire år med sammenhengende blogging var det godt med sin aller første lengre pause.
Det å blogge på det nivået jeg har gjort koster endel, ikke kjent så godt på det før nå når jeg tok en pause.
Det har rett og slett vært litt befriende må jeg innrømme.
Det å motta bøttevis med spørsmål som jeg aldri føler jeg får svart godt nok på stresser meg lett.

Samtidig føler jeg at jeg er forbi det "fiske etter oppmerksomhet/se på meg" stadiet.
Alle årene i modellbransjen har gjort noe med meg samtidig som jeg paralelt har blitt eldre.
Det er fremdeles hyggelig med oppmuntrende kommentarer, det liker vi alle men dere forstår hva jeg mener...

Det har nesten slått litt motsatt vei på meg i dag, jeg er mer sky i forhold til media og
takker nei til det aller meste jeg bli spurt om.
Siden i høst har jeg blitt spurt om følgende, Vipe Out, To matprogramer på tv, Fem, God Kveld Norge, Puls på NRK, et program på NRK om småhunder og  Tv2 hjelper deg i tillegg til diverse radio programmer. Som dere skjønner så er jeg mye mer selektiv i dag da jeg ikke har behov for å være med på altmulig som dukker opp hele tiden.
Var med på en veldig hyggelig serie, Norgesmester som fremdeles går på tv 2. Glad jeg takket ja til den, helheten ble veldig fin og Sigurd Sollien var fantastisk og jobbe med.
Ikke noe galt med alle de andre programmene, er nok bare jeg som er litt lei og har trengt en lengre pause fra alt sammen.

Siden sist jeg blogget har jeg ikke fått noe mindre og gjøre for å si det sånn ;-)
Dere kjenner meg litt etterhvert, liker og ha mange jern i ilden.
Jobber fremdeles som markedsansvarlig i Gold`s Gym på Fornebu. Vi har trave tider med åpen uke og alt som følger med.
Medlemsmassen har økt betydelig og vi har mer å gjøre enn noen gang alle sammen.
En ny selger er ansatt, jeg har henne på opplæring disse dager.
Jeg har også flere timer på timeplanen enn før jul. Kjører faste timer mandag, onsdag og torsdag på Fornebu.
Styrke, høypuls og sirkeltrening er mine spesialiteter.
Jobber ikke lengre på GG Lillestrøm, ble så mye og gjøre ute hos oss så jeg måtte dessverre velge. Ble også veldig langt og kjøre for en 30 min time.
Hadde flere prøver og innleveringer på Gartnerskolen før jul som har gått bra, heldigvis. Nå er det kun
fire måneder igjen av studiet så er to år tilbakelagt på Hvam. Rart å tenke på hvor for tiden flyr.
Kjenner det skal bli litt godt og bli ferdig også, kveldsskole i tillegg til full jobb og instuktør timer er ikke å anbefale.

Jeg er også straks ferdig med grunnkurs på Norges Idrettshøgskole. Forrige helg var det intensive
foreleninger på Nih, nå sprengleser jeg til eksamen.

Har rømt opp på hytta i helgen for å få lest mest mulig.
Vi har også feiret Øyvind sin 29 års dag her oppe. I dag skinner solen fantastisk vakkert i bakken
så jeg håper på en slalomtur før vi drar hjem. :-)
Litt frisk luft er aldri feil.

Ellers har jeg det veldig bra om dagen, selv om det er travelt smiler livet min vei føler jeg.

Satte meg som mål og jobbe meg opp i treningsbransjen for snart to år siden.
Lite viste jeg om at det skulle gå så fort. Føler jeg har nådd alle mine mål sålangt og det er den beste følelsen.
Videre har jeg veldig lyst og studere mer kosthold, kjenner det er et felt jeg brenner mer for enn noen gang.
Etter å ha begynt som student på Norges Idrettshøgskole og lært endel kjenner jeg lysten til å fordype meg innen visse felt.
Det blir uansett tidligst til høsten, sommeren skal nytes uten et eneste studie har jeg bestemt meg for ;-)
Kun en ting ad gangen er nyttårsforsettet mitt, vet det blir litt dobbelt studie nå frem til eksamen men etter det har jeg satt stopp for meg selv. Ikke noe poeng og kjøre seg for hard, bare ris til egen bak.

Ellers er jeg lykkelig med samboer og to skjønne hunder, vi har det godt sammen alle fire og nyter hver ledige
stund sammen.
Er ikke fremmed for at familien vokser etterhvert, kjenner jeg er mer klar for det nå som brikkene i livet faller på plass.

Dette ble et langt innlegg folkens men jeg hadde litt av hvert på hjertet.
Nå får dere ikke mer av min tid (har allerede brukt snart en time på dette innlegget), og jeg som bare skulle inn og skrive noen få linjer. Dette skje hver gang, timene flyr når jeg først er her inne...
Er derfor jeg må roe ned denne bloggingen ja... I hvertfall akkurat nå midt oppi eksamenstiden.

Lover dere ikke masse oppdateringer fremover, tar det litt i rykk og napp når jeg føler for det.
Var på nippet til og slette hele bloggen her om dagen men da det kom opp at jeg aldri kunne få tilbake samme bloggnavn om jeg slettet den ble jeg usikker og lot den stå litt til.
Se nå, jeg er jo her inne....

Ser ut til at den består litt til...

Jeg skriver fast på www.diggsms.no 
Hvis du vil ha mine daglige tips om trening og kosthold kan du bli medlem av den bloggen :-)

Nå er det kompendiet som får min oppmerksomhet noen timer fremover..

Håper alt står bra til med deg.

Varm hilsen fra Helene på hytta :-)

Ønsker dere alle sammen en fredfull jul med mye varme og kjærlighet.
Håper året som har gått har vært lærerikt, minneverdig og produktivt.
Nå står vi like om hjørnet ved foten av et nytt spennende år med
blanke ark og fargestifter til.
Jeg elsker å begynne på et nytt år, mange planer, mål og reiser som skal
oppleves. Håper jeg kan lære like mye spennende i året som kommer.
Livet er en fantastisk reise det er verdt å få med seg. Selv om det er humper
og noen ganger hull i veien er det bare å klatre opp igjen og kjøre videre.
Vi vet aldri hva som skjuler seg bak neste sving, heldigvis..
Se tilbake på det gamle og vær åpen for det nye. Ikke glem at du er din egen
lykkes smed..
Med dette takker jeg for meg på blogg.no. Snart fire år med blogging har gått med
her inne. Tusen takk til alle som har fulgt meg og mitt. :-)
Fra januar kan du følge all min treningsglede, råd, tips om hvordan du kommer i
form etter all julekosen på  www.helenerask.no
Sammen skal vi nå mål, glede og inpirasjon.
God jul så lenge og kos dere masse.


Med alle gode ønsker for julen og det nye året :-)

Stor varm julehilsen fra Øyvind, Gizmo, Chanel og Helene :-)


PS: 18 januar kan du se meg klippe sau i NM i saueklipping på TV2 kl 20.00 :-)

Det var med stor sorg jeg mottok beskjeden om at vår kjære
Christian har forlatt oss.
Kondolerer med hele mitt hjerte mormor. Jeg gråter når jeg tenker på
hvordan du må ha det nå.
Takker for alle gode opplevelsene og minnene vi fikke med deg, spesielt fra sommerfesten
hjemme i hagen hos dere i Nykøbing Mors.
Gjestfriheten, varmen, omsorgen og kjærligheten du stålte til oss alle
vil jeg ta med meg videre.
Hvil i fred kjære morfar, vi ses igjen.


Vær sterk kjære mormor, la alle de gode minnen leve videre og hold deg
fast i dem.
Vit at jeg er uendelig glad i deg skjønne lille menneske.
Stor varm klem fra familien Norge.


Det var en utrolig vond og uventet telefon og få i dag, nå rett før jul.
Nok en gang blir jeg minnet på hvor skjørt livet er.
Selv om du var blitt en gammel mann kjenner jeg ingen på din alder som var
så sprek. Du jogget flere mil i uka og feilet ikke noe.
Det gikk heldigvis fort hvis vi skal se noe positivt ved det.
At hjertet bare kan stoppe uten forvarsel er skremmende.

Grip dagen og ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag... mitt råd på en sorgens dag.

Ikke alle som har like lett for å finne på julegaver år etter år.
Jeg liker å kjøpe noe folk har behov for, ikke bare kjøpe for å kjøpe.
Det er så lett å miste bebrepet og at julen bare blir en kjøpejag.
Det er mye hyggelig vi også kan gjøre/lage som ikke koster penger.

Her er noen ideer:

Et gavekort hvor du har skrevet små ting som dere kan gjøre samme.
1 stk cafebesøk
1 stk kinobesøk
3 turer iskog og mark
1 husvask/barnepass osv. Her er det bare å være kreativ :-)
Lag små rubriukker bak hver så motakeren kan krysse av når dere har gjort det.
En fin måte å få til litt sosialt samvær på og en gave som varmer mer enn mye annet

Du kan også være søt ved å overraske med å ta julevasken/ juleinnkjøp.
Det er det mange jeg kjenner som hadde blitt glad for.

Her er noen andre hyggelige gaver som varmer :-)
Go`pysj er alltid kos. Denne søte her fant jeg på
 www.victoriasecrets.com


Hårstasj er noe vi alle jenter liker.
Dette nydelige settet fra www.makestyleshop.no
kan få mang en jente til å smile.

Eller denne i rosa, også fra  www.makestyleshop.no

Vesker får vi aldri nok av. De kommer i alle farger og varianter.
Selv har jeg noen favorittbrand jeg rett og slett kunne dødd for ;-)
Denne lekkerbisken fant jeg på www.emoda.no



Deilige vintersko. www.emoda.no


Kjoler får vi heller aldri nok av.
Et gavekort på Gina Tricot, Cubus, H&M, Vero Moda ol.
er alltid en slager. Denne kjolen fant jeg på www.asos.com


Er det to ting jeg virkelig er svak for så er det vesker og sko.
Et pr av disse christian louboutin skoene hadde ikke slått feil an.

Disse er også fra christian louboutin men sko trenger ikke være dyre for å være
kule. Det er så lekkert på markedet om dagen at vi kan finne go`biter i alle
prisklasser. Heldigvis :-)

Er du i tvil om hva du skal kjøpe ville jeg gått for gavkort.
Alltid veldig hyggelig og få, da kan vi kjøpe noe vi selv liker.

En annnen veldig hyggelig ting er reiser, de trenger heller ikke være dyre.
Det er fult mulig og få en flybillett til London for et pr hundre kroner.
Jeg hadde hoppet i taket for en shoppingtur til London :-)

Sist men ikke minst kan dere gjøre noe stort for andre ved å bli/gi bort et fadderskap
hos for eksempel Plan. Det er så mange i denne verden som ikke har det like
trygt og godt som oss.

Bare noen små ideer til deg i førsjulstiden. :-)

Er du i rute med alt du skal rekke?

Hei Helene!

Leste om det å være gjest på din blogg , så tenkte jeg kunne fortelle om min historie. Jeg er en blogger, skal si det. Men om det er ok, så vill jeg skrive dette som anonym, for min egen del!

Det hele begynte , for fire år siden? Jeg ble syk, over ekstremt lengre tid, og tenkte att dette var vel bare en infeksjon eller et virus som legen fortalte!

Jeg ble verre og verre, og lyset i tunnelen ble ikke lett å se da et nært familiemedlem jeg var veldig glad i gikk bort.. Jeg var knust, og min tilstand ble verre. Når min kjære mor, brakte meg med til legen å sa att hun nektet å gå derfra, før han hadde fått noe peiling på hva som var galt. Dette var jo overhode ikke normalt !

Legene tok masse prøver, jeg tror faktisk de tok alt som fantes, diabetes, kreft,  leddgikt, osv osv.  Men det viste seg att det ikke slo ut på en eneste prøve! Legen sa att jeg bare kunne komme meg på skolen, å fokusere på den.
Uansett om hvor fysisk dårlig jeg har vert oppi det hele, så har jeg alltid vert veldig bli og ja smilende..
Kamuflasje er vell mer det rette ordet. Jeg gikk på skolen, smilte og var blid, sa lite og gjorde det jeg skulle , gikk hjem og la meg og lå der til jeg skulle ut neste dag? Etter hvert gikk jeg mindre og mindre på skolen, til slutt droppet jeg den helt. Jeg orket ikke tanken på att folk skulle spørre og grave etter hvorfor jeg ??skulket?? , sannheten var jo egentlig att jeg ikke viste svaret selv. Jeg viste jo faktisk ikke hva som feilte meg. Var jeg bare lat og idiot i hodet?  Eller var det noe annet.

Etter en bekjent hadde blitt påvist ME, også sagt som kronisk utmattelsessyndrom , begynte jeg å skjønne mønsteret. Han hadde faktisk akkurat de samme plagene som jeg hadde, hodeverk, søvnløs, sårbar , vondt i hver eneste del som fantes i kroppen? Så jeg sjekket dette mer, og gikk til legen å banket i bordet? Med mye om og men, fikk jeg faktisk diagnosen selv.!

Ble fortalt att om jeg følte for å ??snakke med noen om det??  så burde jeg oppsøke ME-foreningen. Jeg slo dem opp på nettet, og første setning var, ME er noe du aldri blir frisk av.
Jeg kjente jeg ble helt varm av sinne, det kunne jo overhode ikke være mulig att jeg skulle tilbringe resten av mitt liv i senga, og  bak dataskjermen for å få noe sossial kontakt.. Overhode ikke.

Etter litt søking rundt omkring fant vi ut att det var et kurs som het ??The lightning prosess??  Et kurs som en mann fra Scotland, som selv hadde slitt med det samme, hadde lagt.
Det er et trenings program hvor du lærer å finne ?? coachen ?? i deg selv. Å lære å livet på en helt annen måte rett og slett? Det er ikke noe alternativt opplegg, alt er helt ren psykologi?

Jeg søkte på LP-kurset, og kom inn.. Jeg viste jo att det var utrolig mange andre i Norge som hadde søkt, så jeg trodde ikke helt jeg sto først på lista. Men , jeg kom inn!
Og etter første dagen på kurset, dro jeg og mamma ut på shopping i mang en timer, noe jeg ikke hadde klart mer en i en halv time før? Og andre dagen gikk alt enda mer innpå meg, jeg brøt sammen. Følte alt var min skyld, og hvorfor jeg var så dum som hadde ligget på sofaen  så mange år.. Men det var på en måte godt å få det hele ut.. Etter den tredje dagen, endret livet mitt seg drastisk,  jeg har blitt mye mer sikker på meg, selv, jeg har mye mindre plager, og jeg orker ting!

Skolen har jeg satt litt på pause, jeg skal ta tid til å finne meg selv først? Det er mange ting her i livet, men den aller viktigste er forholdet du har til deg selv. Jeg mistet meg selv mye i de årene jeg tilbrakte bak dataskjermen, å fikk vite att jeg hadde mistet mange venner, blitt snakket om bak min egen rygg , og  fått spredd masse falske rykter. Jeg hadde jo aldri gjort disse personene noen verdens ting !!
Men godt var det, å få vite hvem som var mine ekte venner. Dette lærte meg og sette mer og mer pris på de ekte vennene mine, og ta vare på dem slik de gjorde for meg!

Alt i alt, må jeg avslutte med att om du vet om noen eller kjenner noen nært som har vert eller er i denne situasjonen, må du for all del ikke snu ryggen nå som de trenger deg aller mest!
Husk, selv om de smiler så fint hver gang du ser dem, så kan det hende de gråter seg i søvn hver kveld, for hva vet man egnelig?
Ta vare på de menneskene du er glad i , og bryr deg om !

Håper du vill legge historien min ut på bloggen selv om jeg ønsker å skrive som annonym..

Jeg leser ofte bloggen din helene, du er en stor insperasjon for oss mange.
På forhånd takk:)


Tusen takk for din historie. Med alle gode ønsker for fremtiden. :-)

Varm klem Helene

Hei på dere.

Veldig hyggelig lesing at så mange verdsetter min tid her på blogg.no.
Jeg har ledd, gråt, seiret og opplevd mye gjennom årene som jeg har valgt å dele.
Det har vært godt å ha et sted og dele sine dager på godt og vondt.
Denne bloggen har blitt veldig personlig da jeg er en jente som lett gir av meg
selv til de rundt meg. Er ikke så flink til å begrense meg noe jeg trener på.
Tar lett på meg mye noe som fører til at jeg brenner lyset i begge ender.
Det er godt vi alle har noen sider vi må jobbe med, det er en av mine. Lære
seg å si nei, begrense seg.
Men, som jeg nevnte i innlegget under så planlegger jeg å "trekke" meg litt ut
av den daglige eksponeringen det er ved å ha en blogg.
Jeg har vokst litt med årene og har ikke lengre det samme behovet for
oppmerksomhet fra fremmede. Vi liker alle å bli sett, misforstå meg rett men
denne jenta har vokst av seg noe av det værste eksponeringsbehovet. Jeg
får gode nok bekreftelser fra de som er glad i meg, lever lenge på de.

Når det er sagt, har jeg ikke tenkt å forlate dere helt.
Jobber nå blant annet med å få liv i helenerask.no siden.
Her inne vil dere etterhvert kunne finne litt nyheter, kanskje delta i min
vektklubb og se videoer fra ulike treningsøvelser. Tenkt å bygge den om til
en ren treningsside med tips og råde både innen trening og kosthold.
Vet det er mange av dere som verdsatte det på bloggen min så jeg
ønsker og utvikle den delen da det er yrket jeg skal leve av i mange år.
Jeg elsker å motivere andre og bidrar gjerne til et sunnere samfunn med
råd til livsstilsendring.
Som dere vet studerer jeg innen trening og skal også gå kostholdskurs.
Det er viktig for meg å ha kompetansen i bakhånd når jeg gir råd.
Mye vil i tillegg være basert på egen er faring og resultater.
Håper denne siden vil falle i smak og at dere kan ha glede av å følge mitt
noe mer private men profesjonelle liv der inne :-)
Jeg oppdaterer dere på når jeg flytter over. Blir her inne litt til ;-)
Tror du en slik siden kan være noe for deg å titte innom?

Over til noe helt annet.
Jeg får fremdeles endel mailer fra jenter som vil jeg skal hjelpe dem inn i
modellbransjen. Jeg påtar meg dessverre ikke like "oppdrag" lengre
da jeg ikke kan stå inne for og anbefale noe modellbyrå i norge pr i dag.
Jeg er ikke i gamet lengre og kan derfor ikke "godkjenne" så mange som da
jeg var endel av dette og hadde en viss kontroll på hvem og hva de ulike sto for.
Eneste jeg på stående fot kan anbefale som fotografer er:
Anette Marie Antonsen (som har tatt bildet under) Vi gjorde en tøff shoot for kort tid siden.
Hun tar flotte foto innen alt fra dyr til barn, fashion og glam. Ikke feil og ha en kvinnelig fotograf.
Ellers har jeg jobbet med flere gode men ikke alle praktiserer foto lengre.
Vet at Erik Faukland og Roger Sundberg fremdeles fotograferer, de er både profesjonelle
og seriøse.

Varm vinterklem fra meg

Vi har hatt en flott helg på hytta men både peiskos, god mat og
frisk fjell luft. Veldig deilig og komme seg litt bort fra hverdfagslige rutiner.

Gizmo er litt sjalu på Chanel, får hun ligge i sofaen vil han også.
Han vil gjerne være litt liten baby i blant han også.
Viktig og ikke gjøre forskjell på barna våre selv om de helst ikke skal opp
i møblene til bestemor. Litt hyttekos må være lov vel..


Litt info om Chanel, mange som lurer ser jeg:
Her av rasen Pomeranian og  veier to kg. Er litt over fem år, frisk og rask, født to kull.
Et levende og ett dødt. Oppdretter heter Tabozi kennel.
Hun er glad i kos og late dager i kurven sin men er mer enn gjerne med på lange turer.
Denne rasen er sprek, sprettne små hunder som er veldig sosiale.


Jeg vurderer daglig og legge ned bloggen min.
Skrevet her inne i snart fire år og føler jeg har sagt nok, blogget nok og gitt mer enn
nok av meg selv. Det er veldig hyggelig å blogge for dere men jeg føler kanskje jeg
trenger en pause. Har et travelt halvår i møte med siste innspurt av gartnerstudiet samt
Nih. Må holde fokus kjenner jeg.
Selv om bloggen er mye kos blir det et daglig gjøremål. Føler ikke det er noe poeng og ha blogg hvis
jeg kun skal blogge en gang i uken.
Tenkte uansett og ha med ukens gjest noen ganger til, har kommet inn så fryktelig mange gode/sterke.
Så får vi se om jeg tar en pause eller slutter å blogge. Gjør meg selv veldig offentlig i denne bloggen,
kanskje på tide å trekke seg litt tilbake og bare være...

Helgen nytes på hytta.
Helt fantastisk her opp nå, en fint snødekke har lagt seg over Ål.
Vi har akkurat stått to timer slalom, jeg har aldri kjørt i så fint føre før.
Et deilig lag med puddeersnø gjorde at skiene gled lekende lett.
Jeg måtte også teste kjæresten sin nye ATV, ganske tøff med brøyteskjær
og det hele.


Hytta ligger på andre siden av skibakken så det passer perfekt og kjøre ATV
rett i bakken.


Vi har to hunder som storkoser seg på fjellet.
Litt leking i snøen kommer vi ikke unna.
Chanel elsker og sprelle rundt med snø på snuta mens Gizmo løper etter
pinner vi kaster i dype snøen.

Rett og slett en rekrasjonshelg, kan anbefales på det sterkeste.
Håper vi får til og feire jul her i årene som kommer, et skikkelig hyggelig sted.
Jeg får ikke akkurat mindre julestemmning av å være her.
Sender dere en frisk hilsen fra fjellheimen. :-)
Fortsatt god helg.

Fikk denne triste historien på mail i dag fra en åpenbart trist og nedbrutt jente.
Jeg kjenner ord blir fattige og jeg blir både trist og opprørt på samme tid.
Livet, som er så kort og skjørt... Hvorfor er det sånn at noen ikke vil mer? I en alder av 20 år..
Jeg mistet selv en god venninne i selvmord for ikke lenge siden, savner henne mye men kjenner
jeg også er litt sint fordi hun tok det valget.. Stakk av fra alt og alle..

Blir glad om du kan hjelpe meg og sende henne noen oppløftende ord på veien.
Jeg har selv hatt mine mørke stunder og slitt med å se lys i tunellen men hei, vi må dra lasset
sammen. Det er feigt og trekke seg selv om det er beintøft til tider.. er du ikke enig?

Les hennes historie her:

Hei Helene!!
Jeg er ei jente på 20år som bor akkurat nå på sørlandet en plass....
 
Akkurat nå står jeg på jobb og funderer, jeg vurderer om jeg burde legge meg inn og få proff hjelp..
Hvorfor?
 
For jeg er 20år og konstant går å tenker på å dø, det har jeg gjort i maaange år, men etter bruddet med min ekssamboer har livet gått te helvete!!
Jeg har mista kontroll på alt, kontroll på penge bruk, mat inntak, hva jeg skal gjøre om dagen, hvordan rutinene skal være og alt mulig rare ting.. de små tingene i hverdagen kan få meg te å grine..
 
Og akkurat nå står jeg her rådløs og vet ikke hva jeg skal gjøre...
Også kom jeg inn på din blogg, og leste andres historier.. Det er så mye trist:(
 
Så tenkte jeg, kanskje min historie kan hjelpe andre?
Vet ikke hvor jeg skal begynne en gang..
 
Men tenkte at ejg kunne ta det kort også får du heller si ifra hvis det hørtes ok ut te din blogg...
 
Jeg ble adoptert til Norge, nærmere Moss når jeg var 2 år.. Familien jeg kom til passet meg absolutt ikke så jeg flyttet ut når jeg var 12 på instutisjon.
Fra 12 te 18år har jeg flyttet 10-12 ganger på forskjellige steder, så endte jeg opp i en fosterfamilie=) de beste<3
 
Så møtte jeg min ekssamboer og for første gang på 18år så følte jeg meg hel, jeg slutta å slanke meg, skade meg, og drikke for han skyld!
Jeg virkelig elsket og elsker han!!
Han fylte 50 tomrom som jeg har inni meg selv, han fylte meg , han gjorde meg hel..
Og en dag dro han.....
 
Og nå står jeg her og føler at jeg er 12år igjen... Alene, ingen som bryr seg, passer på meg eller er her for meg...
Helt fra jeg kan huske har jeg alltid følt meg alene, alle "voksenpersoner" i mitt liv har forlatt meg en etter en..
Jeg har ikke klart å ha ordentlige venner og jeg har heller ikke klart å stole på mennesker...
 
Jeg bare mister de jeg er gla i.... hver gang... uansett hva de lover...
 
i alle år har jeg slitt me å stole på folk, spiseproblemer, sinne, agnst og deprisjoner... og det å føle nærhet... alt ble så mye bedre når han kom og nå er alt bare ennå værre..
dette er værre enn den dagen jeg ble voldtatt...
 
jeg føler meg mye værre nå enn da=(
 
så nå står jeg her å tenker....
Jeg vil bare dø..
en kompis a meg tok nettopp livet, første jeg ble var misunnelig, ja misunnelig!!! så ble jeg lei meg... men innerst inne unnte jeg han det, og jeg misunte han for at han klarte det...
jeg har prøvd 4 ganger sånn skikkelig, det gikk te helvete hver gang... jeg døde ikke..
 
så nå står jeg her... jeg vil bare dø jeg å...